Walter Jensen

Minneord om Walter Jensen Walter Jensen ble født 20.juni i 1932 på̊ Stathelle. Han var sønn av Ingrid Elvira og Johan Jensen, som eldst i en søskenflokk på̊ 3. Walter vokste opp i Strandgata 20 med mor, far og søstrene Inger Johanne bedre kjent som Tulla og Solveig. Som barn var Pappa veldig skoleflink, og etter realskolen tok han Handelsgymnaset i Sandefjord. Hans mor ønsket at han skulle ta en musikalsk utdanning, men Pappa som omvendte seg på midten av 50- tallet ønsket ikke dette. En slik utdannelse var ikke forenelig med et liv i menigheten. Han hadde funnet sin plass i menigheten, og det var dette livet han ville leve. På denne tiden jobbet ham på Norcem. Mamma og Pappa traff hverandre ved en tilfeldighet hos Mamma sin tante Borghild Brubakken på Ørvik i 1956 i forbindelse med at Walter var på vei til et husmøte i menigheten. De fikk tidlig et godt øye for hverandre. 3. mai 1958 ga Bjørg Ranveig Halvorsen og Walter Jensen hverandre sitt ja etter å ha vært ringforlovet i halvannet år. Vielse og Bryllupsfest var på Jomheim i Brevik. Pappa elsket menigheten og var meget ivrig. Spesielt på Brunstad etter at menigheten kjøpte eiendommen i 1956. Det ble lagt ned utallige dugnadstimer sammen med brødrene der. Mamma og Pappa fikk barna Bente, Janne, Einar og Julianne. Bente som er førstemann kom til verden i 1960, Janne i 1962, Einar i 1966, og minstejenta Julianne i 1969. Den første tiden bodde Mamma og Pappa på Vallermyrene i en liten leilighet som de leide av familien Sanna. Deretter kjøpte de seg egen leilighet i samme område. Etterhvert ble det behov for noe større da to var blitt til fire. Det var naturlig å bygge hus på Stathelle, nærmere bestemt i Falkåsveien. Under husbyggingen leide de leilighet hos tante Borghild på Ørvik. Einar ble født tre uker etter at huset stod ferdig i 1966. Musikk var noe som stod pappas hjerte nær. Han elsket å spille fiolin, og ble var meget dyktig musiker. Sammen med Per Jacobsen så ble de et populært innslag menighetsbryllupene. Etter mange år i Bamble kommunen som skattefullmektig og pantefullmektig ønsket Pappa en jobb med betydelig mindre stress og bekymringer. Slik at når muligheten for å jobbe i posten dukket opp i 1980, så var dette en velsignelse for Pappa. Dette var en jobb han stortrivdes med frem til han gikk av med pensjon i 1998. Ole Martin til Bente og Roar kom som første barnebarn i 1980. Det var stor stas å bli bestefar, og han ønsket å bli kalt Beste av barna. Falkåsveien 29 ble et bra sted for barnebarna å være. Mormors kafe var kommet for å bli. I 2004 blir Lucas til Ole Martin og Lisbeth født, som første oldebarn, mens tvillingene Philip og Fredrik kommer til verden som de siste barnebarna i 2006. Pensjonisttilværelsen var noe Pappa viste å sette stor pris på etter et langt liv i arbeidslivet. Dagene ble brukt til regelmessig besøk hos barn og barnebarn, gjerne flere ganger samme dag. Han var daglig på Brotorvet for kaffe og wienerbrød, og for trivelige samtaler med venner og bekjente. Overskudd til lange søndagsturer for en bedre middag hadde han også. September 2014 flytter Mamma og Pappa til Findal i generasjonsbolig med Julianne og Per Arne m/barn. Tiden med hus, vedlikehold, bæring av ved og snømåking var over. Han søkte nå trygghet for seg og Mamma, og et enklere liv. Han var ganske begeistret under byggeperioden, og var på tomten opptil tre ganger hver dag. Slik at et vanlig syn i byggefeltet på den tiden var en liten rød bil på vei opp eller ned. Her fulgte han byggeprosjektet med stor nysgjerrighet, og spanderte ofte sjokolade på de som jobbet. Han frydet seg stort når tiden for innflytning kom, og han var i ettertid meget takknemlig for at han og Mamma kunne bo i slike trygge omgivelser. Han var veldig opptatt av tryggheten for Mamma, om han skulle gå bort først. Her bodde Pappa frem til nylig, og han hadde et ekstra godt forhold, og godt samfunn med barn, svigerbarn og barnebarn som bodde vegg i vegg. Dette var gjensidig på alle måter. Pappa ønsket at huset i Falkåsveien ble beholdt i familien, og han gledet seg stort over at barnebarn Magnus med sin kjære Anne ville overta. Eneste savn etter Falkåsveien var morelltreet. Fra barndommen husker vi Pappa som en mann som var meget rettferdig, til tider nesten litt for slitsomt for oss barna. Pappa var et godt forbilde og ett eksempel i det å være ærlig og ekte, og han stod aldri for mennesker. Hans væremåte var lik uavhengig av navn eller status. Han var kjent for å være glad og takknemlig. Sa du unnskyld til pappa, så var svaret at det hadde han allerede tilgitt på forhånd. Pappa har hele liver vært opptatt av et sunt kosthold, og vært flink til å ta vare på egen helse. Han var meget opptatt av god mat og kaffe. Det viktigste med kaffe var at det måtte være nok av den, og at den måtte være våt. Vi minnes med glede jordet på Klot. Her var det stas å være med Pappa når han holdt på med grønnsaker, egg, høner eller kalkuner. Våren 2015 får Pappa hjerneslag og ble aldri helt seg selv igjen. Samtidig blir det oppdaget at Walter har fått muskelsykdommen myasthenia gravis. Slaget og sykdomsbilde gjorde at Pappa ble mer og mer redusert etter som tiden gikk. Høsten 2017 forverret tilstanden seg for pappa. Han ble sterkt redusert, og det var tydelig for alle at sykdommen hadde utviklet seg betydelig. Vi som stod ham nærmest opplevde en hjelpeløshet ved å se hans lidelser. Men samtidig opplevde vi en gudfryktig mann som vi aldri opplevde å klage over den tilstanden han var kommet i. Mamma har vært en ufravikelig støtte for Pappa i over 60 år, og ikke minst i denne sykdomsperioden. Selv med egen skranten helse så ble det gjort en helhjertet innsats for at Pappa fortsatt skulle kunne bo hjemme. Etterhvert ble det nødvendig med avlastning. Dette medførte at Pappa vekslet mellom å bo hjemme og på Bamble Helsehus i en lengere periode. Men til slutt tvang det seg fram et behov for varig helsehjelp, og han fikk fast plass på Vest Bamble Aldershjem i Januar 2018. På ettermiddagen mandag 9 april forstår vi at Pappa ikke har lenge igjen. Slik at vi var hos han til det siste. Pappa reiste fredfullt, hjem til Jesus kvelden 9. april 2018 med sine nærmeste rundt seg kl. 23.30. Han etterlater seg et eksempel til etterfølgelse og mange gode minner for hans takknemlige Bjørg, 4 barn, svigerbarn, 19 barnebarn og 27 oldebarn. Vi gleder oss til vi møtes igjen og lyser fred over pappas minne.