Informasjon

Astrid Larsen

  • 03.06.1947 - 31.08.2018

Minneord om vår kjære Astrid

Min kjære kone og vår snille mamma, svigermor, farmor og mormor tapte dessverre kampen mot kreft. Fredag 31.august, siste sommerdag, sovnet hun stille inn. <br /> Høsten 2016 fikk vi den triste beskjeden om at Astrid hadde fått tilbakefall av brystkreft med spredning. Siden da har det vært noen oppturer, men flest nedturer. Fredag uken før hun døde, fikk vi beskjeden vi alle fryktet; det var ikke mer som kunne gjøres. <br /> Astrid etterlater seg et stort tomrom. Hun var så opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra. Hjemme var hun helt suveren.&nbsp; Selv i tiden i full jobb passet hun på at alle fikk middag til rett tid. Som kone var hun en god medspiller, turkamerat og golfpartner. De siste ti årene var det å farte i bobil en stor lidenskap for Astrid.&nbsp; <br /> Det å samle familien til middag var viktig for henne, noe vi alle satte pris på. Nesten daglig tok hun kontakt med oss barna for å høre hvordan vi og svigerbarn og ikke minst barnebarn hadde det. Hun hadde et enormt engasjement for sine 5 barnebarn. De fikk alltid masse omsorg og oppmerksomhet og hun visste alltid hva de ville ha, enten det var type pålegg, middag, godteri eller brus. <br /> Hun var også veldig kreativ og hadde alltid strikketøyet i nærheten. Mange har nok hjemmestrikket sokker, votter, kofter, sitteunderlag, gensere o.l fra Astrid. Hver julaften ordnet hun nissegaver som alltid bestod av hjemmestrikket selbu-sokker, votter e.l. Hvem skal nå strikke nissegaver og kofter, lage karamellpudding, surkål og rødkål, kabaret, flatbrød, lefser, lomper, syltetøy og mye, mye mer? Vi er så utrolig glade og takknemlige for alt hun gjorde og alt hun var for oss. Det er ufattelig trist og vi vet nesten ikke hvordan vi skal klare oss uten henne. Hun var så raus, omsorgsfull og kjærlig, og passet alltid på at vi hadde det bra. Det var alltid så lett å prate med henne. Hun kunne bli sint, hvis hun opplevde ting som var urettferdig, men det gikk fort over. Hun klaget aldri og skulle helst ikke være til bry. <br /> Selv med mye sykdom gjennom livet, var hun alltid positiv og ga aldri opp. Etter siste dårlige beskjed fra sykehuset, håpet hun fortsatt å komme en tur til Kristiansund. Hun lærte oss i alle fall hvordan vi skal takle motgang. Takk for alt du har sto for, lærte oss, gav oss og alle gode minner. Du vil alltid være i våre hjerter. Hvil i fred!

Minneord om vår kjære Astrid

Min kjære kone og vår snille mamma, svigermor, farmor og mormor tapte dessverre kampen mot kreft. Fredag 31.august, siste sommerdag, sovnet hun stille inn. <br /> Høsten 2016 fikk vi den triste beskjeden om at Astrid hadde fått tilbakefall av brystkreft med spredning. Siden da har det vært noen oppturer, men flest nedturer. Fredag uken før hun døde, fikk vi beskjeden vi alle fryktet; det var ikke mer som kunne gjøres. <br /> Astrid etterlater seg et stort tomrom. Hun var så opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra. Hjemme var hun helt suveren.&nbsp; Selv i tiden i full jobb passet hun på at alle fikk middag til rett tid. Som kone var hun en god medspiller, turkamerat og golfpartner. De siste ti årene var det å farte i bobil en stor lidenskap for Astrid.&nbsp; <br /> Det å samle familien til middag var viktig for henne, noe vi alle satte pris på. Nesten daglig tok hun kontakt med oss barna for å høre hvordan vi og svigerbarn og ikke minst barnebarn hadde det. Hun hadde et enormt engasjement for sine 5 barnebarn. De fikk alltid masse omsorg og oppmerksomhet og hun visste alltid hva de ville ha, enten det var type pålegg, middag, godteri eller brus. <br /> Hun var også veldig kreativ og hadde alltid strikketøyet i nærheten. Mange har nok hjemmestrikket sokker, votter, kofter, sitteunderlag, gensere o.l fra Astrid. Hver julaften ordnet hun nissegaver som alltid bestod av hjemmestrikket selbu-sokker, votter e.l. Hvem skal nå strikke nissegaver og kofter, lage karamellpudding, surkål og rødkål, kabaret, flatbrød, lefser, lomper, syltetøy og mye, mye mer? Vi er så utrolig glade og takknemlige for alt hun gjorde og alt hun var for oss. Det er ufattelig trist og vi vet nesten ikke hvordan vi skal klare oss uten henne. Hun var så raus, omsorgsfull og kjærlig, og passet alltid på at vi hadde det bra. Det var alltid så lett å prate med henne. Hun kunne bli sint, hvis hun opplevde ting som var urettferdig, men det gikk fort over. Hun klaget aldri og skulle helst ikke være til bry. <br /> Selv med mye sykdom gjennom livet, var hun alltid positiv og ga aldri opp. Etter siste dårlige beskjed fra sykehuset, håpet hun fortsatt å komme en tur til Kristiansund. Hun lærte oss i alle fall hvordan vi skal takle motgang. Takk for alt du har sto for, lærte oss, gav oss og alle gode minner. Du vil alltid være i våre hjerter. Hvil i fred!
Bestill blomster Blomster
Gi en minnegave Minnegave