Hei tante.
Vi hadde ikke så mye kontakt de siste årene, men vi har hatt noen fine samtaler på telefon da jeg bodde i Trondheim. Det er vondt å vite at du er borte, skulle bare ønske jeg fikk mer tid med deg. Hvil i fred tante, vi møtes igjen ❤
I dag slettet jeg telefonnummeret ditt fra Favorittlista på telefonen min. Ved siden av tlfnr ditt hadde jeg lagt inn et bilde av deg fra den aller siste gangen du besøkte meg. Den gangen visste jeg fortsatt ikke hvor syk du var.
Du har vært med meg i tykt og tynt. Du hadde evnen til å glede deg over ting jeg gjorde godt, du var mentoren min, en jeg søkte råd hos til livets vanskelige spørsmål, du holdt på hemmeligheter, du lyttet, trøstet og støttet. Samtidig var du heller ikke redd for å fortelle meg hvilken tosk jeg var om jeg hadde tråkket feil. Og etterpå lo vi av det!
Jeg elsket barndomssomrene når jeg fikk være hos dere i Langesund. Vi dro på båtturer og badeturer og bilturer - ja, dere viste meg hele landet. Du var engasjert og omsorgsfull og ble nesten som en reservemamma. Det var trygt og godt å være barn hos dere.
Det skal bli rart å gå videre i livet uten deg. Jeg har aldri tenkt annet enn at du skulle bli ei veldig gammel dame. Men dessverre skulle det ikke bli sånn.
Ord blir fattige når jeg skal beskrive hva du var for meg og min familie, kjære søstra mi..
Å se deg i gravkapellet gjorde veldig godt. Jeg hadde grudd meg på forhånd, men du så både fredfull og fin ut, uten smerter eller plager av noe slag. Det ble et mye, mye bedre bilde å ha på netthinnen, enn å se deg kjempe mot sykdommen på helseheimen. Du var sterk både fysisk og psykisk, jeg tror du strittet i mot lenger enn de fleste andre ville ha gjort. Men det var ikke meningen at du skulle vinne over dette.
*Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil*
Hvil i fred, Solveig.
Hild-Tove Hellander Aslaksen
Kjære søte Sossi
Har så mange minner om deg og Karl - Iver, jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne.
Men det vet du jo
Uansett var du der alltid der for meg og alle også dine kunder som du sa
Du har et hjerte av gull, og nå er du hos meg som du lever....
Solveig du forlanger ingen ting. Du vet og si i fra når nok e nok. Vi visste og høre på deg.
Ungene mine har også deg og Karl - Iver dypt i sine hjerter. Da Carl - Edvin, Tina ,Andreas og jeg var hos dere sist påske satt du og pludra med Andreas. Som du kosa deg
Solveig , vi er så nære og tette og du er den som alltid er meg utrolig kjær. Du er min mentor, venn, sjelevenn, og alt. Hvil i fred min kjære, kjære søstèr sender deg brev snart.